Kira Kira er litt av et enigma, vanskelig å definere og nesten umulig å forutse. Som en av grunnleggerne bak det islandske kunstkollektivet Kitchen Motors har hun lenge vært en sentral skikkelse i moderne islandsk musikk, og står bak en lang rekke komposisjoner for musikk, teater, dans og film. Hun har også produsert et mylder av lyd- og filminstallasjoner fra Beijing til New York, og hennes spesialitet er tåkelegging av grensene mellom musikk og bildekunst. Kira har ofte dukket opp i slottstårn, gallerier eller andre pussige gjemmesteder over hele kloden, der hun skaper varige bilder av f.eks. syngende sorte hull, duellerende røykmaskiner eller eksploderende kassetter.

Før Kira Kira spilte Kristin Bjork Kristjánsdóttir i Spunk, Big Band Brutal og The Sigridur Nielsdottir Experience. Andreplata “Our Map To The Monster Olympic” kom på Smekkleysa i 2008, et forvridd, av og til skremmende, ofte strålende og rørende puslespill av en plate.

When Saints Go Machine er fire karer fra København som har havnet i episenteret av den nye skandinaviske popkulturen. Det alternative popensemblet ble startet i 2007 med inspirasjon fra artister som Matthew Herbert, White Noise, Moloko, Morrissey, Beach Boys og den europeiske teknoscena. Med denne bakgrunnen har de klart å skape sin egen verden som spenner fra dragningen i singellåta “Fail Forever” til den kjappe “New Elvis”. Debutalbumet “Ten Makes a Face” er skrevet og produsert av bandet selv og mikset av Christoffer Berg (The Knife, Fever Ray).

Cæcilie Trier, som de siste årene har vært svært aktiv i ulike band som Choir Of Young Believers, ATOI og Le Fiasko, trer nå for alvor fram som sanger og låtskriver i sitt nyeste prosjekt Chimes & Bells. Dette har allerede resultert i den kritikerroste ep-en “Into Pieces of Wood” fra februar 2009. Med raslende trommer og støyende gitar, langsomme og repeterende sanger som samtidig er sugende og vakre, folder musikken seg ut og brenner seg fast under Cæcilies varme og mørke vokal. Chimes & Bells har nylig signert med engelske Bella Union og med Minty Fresh for USA, og jobber for tiden med sitt første album.

CCTV kommer opprinnelig fra Haugesund, byen som er tuftet på sild, jazz og heroin, men de opererer nå fra Oslo. Musikken bærer i seg elementer av indiepop, psykedelia og elektronika, og CCTV stjeler og låner skamløst fra sine mange inspirasjonskilder. Melodiøst, mørkt og fengende, med innramming og tekstur som gjør at det aldri blir kjedelig.

CCTV debuterte live på Klubb-Øya i 2008, og har blitt kåret til Ukas Urørt med låta ”We Belong”. Debutskive er under produksjon i skrivende stund.

“Fysisk fra Haugesund, men mentalt fra Manchester; ”We Belong” er en lettbent-men-mollstemt, lydrik poplåt av internasjonalt kaliber som treffer hjertet på åttitallet og hjernen i 2009.” (NRK P3)

Moto Boy er Oskar Humlebo, som etter en oppvekst med korsang oppdaget gitaren, jazz og eksperimentell musikk. I 2006 førte tilfeldigheter til en helt ny retning og fremveksten av en ny artist. I januar 2008 debuterte Moto Boy på skive med release i hele Skandinavia.
Moto Boy har blitt beskrevet som et enmannskor med en fantastisk operaaktig stemme, av høye og ensomme toner på en hard rockgitar med vrengpedalen godt gjemt nede i kjelleren. En flott ung mann med rufsete jakke som konfronterer det skjøre med det harde og brutale. Ingenting er som forventet, alt krasjer. Resultatet gir den samme nakkehårreisende følelsen som en Jeff Buckley-sang eller en David Lynch-film kan fremkalle.

Kalifornia-Keke og Stiletto-Ana startet Jesse etter sine fengselsopphold fordi de ville spille i band. Inspirasjonen kom fra Megadeth, Kraftwerk og Mega-Anal. Mens gutta satt inne møtte de fusionmusiker Jesse som lærte dem noen skillz. Etter år med triksing var Keke og Ana lei av livet ved speed square og byttet ut turnering i undergrunnen med arenaturnering. Etter den første giggen var de tvunget til å knabbe lydgreiene fra en lokal bar ved Kuopio. Jesses nye muzak gir oss innsyn i Keke og Anas verden. De har noen bruder, biler og tjuvgods. Musikken er 100% synth. For øyeblikket øver de fordi de vil være i de virtuoses sfære, som Toto.

De er ellers det hotteste elektrobandet i Finland, har dratt opp en drøy popularitet på Myspace, har en utsolgt ep bak seg, har spilt ville gigger for fulle hus på Finlands største klubber og festivaler, og har figurert utenpå Rumba (Finlands største musikkmagasin), alt dette før de har sluppet en eneste offisiell utgivelse. For ikke å nevne deres egen skomodell for Karhu som solgte ut på noen timer. Hitsingelen “Hanaa” ble valgt til årets låt 2008 under finske Basso Awards og Jesse ble utpekt til det kuleste bandet i 2007 av magasinet Rumba