Phaedras musikk er folky, vakker, og noen ganger skummel. Dødshymner og eventyr blandes inn i et fortryllende lydbilde hvor afrikansk fingerpiano og doble vokalharmonier er hovedingredienser. Her er det soulvokal og crispy psykedelia når Thora og Ingvild synger baklengs, eller bruker smykker, pust og bølgelyder som perkusjon. Phaedra ligner ikke helt på noe annet enn seg selv, men befinner seg i samme land som Nico, Vashti Bunyan og Devendra Banhart.
Phaedra har spilt sammen i omkring et år og skal denne høsten i studio med Frode Jacobsen for å jobbe med sitt debutalbum.

(anmeldelse Fredrikstad Blad, Månefestivalen 2008)

Frode Fivel first came onto the music scene with the band “Hello Goodbye”. Following the release of their 7" “African Nights” (1999) on the label Smalltown Supersound, they soon became favourites in the Norwegian underground music scene, and they lived up to the hype with their debut album “Heart attack” in 2002. Released on Racing Junior, the album recieved rave reviews, and compared them to bands such as Velvet Underground, The Cramps, and The White Stripes. In 2003 however, Fivel took his first steps out into the solo spotlight with his solo debut “Patience will win”. Once again critics enthusiasticly cheered, and the album was hailed as “a masterpiece” by Norways largest radio station, and recieved top reviews everywhere. After this, Fivel once again united with “Hello Goodbye” for their 2004 sophomore attempt “Haunted Holiday”, followed by an extensive tour of Europe and the U.S. Fans of his solo work have had to be patient since 2003, but now, as this bio is written, it is time for Frode Fivels second solo release “A Kid is just a Kid” on Cafe Superstar Recordings. For this album, he brought in some of the most interresting and best musicians that Norwegian rock has to offer right now! These guys play/have played with artists such as DumDum Boys, Tommy Tokyo, Tranquil, Sivert Høyem and the volunteers, Apoptygma Berzerk, Elvira Nicolaysen, Karen Jo Fields, EPA, Safariari and Furia.. Guitar player Magnus Abelsen(EPA) has engineered and co-produced with Frode, and they have made an album that is eclectic, pop-catchy as hell, but unafraid of experimentation and going their very own way..

A KID IS JUST A KID

5/6 in Nettavisen:
“From beautiful ballads to indierock and happy summersongs, “A kid is just a kid” is a sure winner in your stereo! Remember the name Frode Fivel!"

5/6 in Fredrikstad Blad:
“Terribly good! Both the bands and the songs ooze of quality, experience and dedication! The result is an album that can compete internationally. “A kid is just a kid” is yet another great album from Norways most exciting indiependendet record label, Cafe Superstar in Fredrikstad."

5/6 in Panorama.no:
“Guaranteed one of the best rock albums of the year!
Strong melodies, fantastic production and competent musicianship!”

5/6 in Demokraten:
A showcase of how elegantly and easily a great album can be made!
How wonderful with an album that just makes you happy as listener, because the album is so thoruoghly great!
Fresh and catchy!"

PATIENCE WILL WIN

5/6 VG
På «Patience Will Win» viser fredrikstadgutten at han også klarer å stikke seg frem i det etter hvert så «overbefolkede» singer/songwriter-landskapet. Først og fremst skyldes dette evnen til å lage enkle og innbydende, men samtidig helt friske melodier, og pakke dem inn i arrangementer som er stilfulle og akkurat passe skranglete på en gang.

NRK p3
To år har det tatt ham å skape dette lille mesterverket bestående av 12 vakre smygiser.

Syntax TerrOrkester har hentet energien fra punk, strukturen fra klassisk og lekenheten fra jazz. Bandet har i løpet av det siste året etablert seg som et av Vestlandets beste liveband, og ga ut “Familien min forstår ingenting av det” på Datarocks plateselskap YAP Records (aka Young Aspiring Professionals) tidligere i sommer. Bandet består av musikknomader fra bergensmiljøet som har spilt med et dusin forskjellige band i byen under de sju fjell.

«Familien Min Forstår Ingenting Av Det» er en atmosfærisk bombe av psykedelia, new wave, intense lydvegger…” (Bergens Tidende – 17.06.2008)

”Syntax TerrOrkester er lyden av noe herlig energisk og udefinerbart. Dette er utfordrende musikk for kropp og sinn – En bråkete og tettspilt kaloribombe som er både punk, prog, post, jazz, støy og improv… rock!”. (NRK P3 Urørt -03.03.2008)

“Men har de greid å fange magien på plate? Heldigvis!” (Helen Alexandra Aasen, Bergens Tidende – 17.06.2008)

A couple of years ago, Datarock singer Fredrik Saroea was approached by Quasimojo drummer Henrik, who gave him a walkman containing his band’s new demo cassette. Henrik then promised Fredrik that ‘it would be the most awesome thing he had heard in years’. After listening to it, Fredrik somewhat agreed, and figured out it was time to release Quasimojo on Datarock’s own label YAP. A year after ‘the walkman incident’, YAP released Quasimojo’s debut EP ’Gettin’up’n’goin’ova’ as their first non-Datarock signing, and the band suddenly became one of the Bergen rock scene’s most talked about new bands. As a live band, Henrik (drums), Lassi (guitar/voc) and Carl (bass/voc) play as hard as they can, keeping most of their material within the safe borders of the ‘two-minute-lenght-rule’. Having said that, Quasimojo is much more than your average two minutes and three chords punk band. They do have the aggression and attitude of punk rock, but their song writing is just as much linked to more intricate bands such as The B52’s, Talking Heads and Dead Moon. Quasimojo is one of not too many punkbands that combine extreme live energy with great songwriting, and there’s no wonder we’re all excited about what the future will bring this trio.

Karin Park er en etablert artist i Norge med både Alarmpriser og kritikerroste album bak seg, men nå har hun gått helt nye veier.
Den nye og 3e platen som kommer i April 2009 blir utgitt på YAP records som er plateselskapet til Datarock.
Fredrik Saroea i Datarock er produsent men Karin har også vellykkede samarbeid med Kristian Stockhaus og Ralph Myerz på platen.

Låten “Can´t stop now” inngår i singelserien til YAP og vil bli utgitt internasjonalt November 2008.

Musikken er spennende beatbasert og dansbar pop med elektroniske elementer.
Karin Park har ett meget bra liveshow som er interessant både visuelt og musikalsk.

Cobra Kai består av Marianne Olsen (trommer) og Morten Kristensen (gitar/vokal) og har spilt sammen siden 2004. De to hadde tidligere spilt sammen i bandet Male som la opp i 2002, men fant i Cobra Kai tilbake til det essensielle ved deres felles musikkinteresse.

Begge bandets medlemmer vokste opp i Oslo og fant veien inn i øvingslokale og band gjennom 90-tallets rock. Band som Sonic Youth, Nirvana, Pixies og Pavement spilte en viktig rolle i de tidligste årene. Selv om repertoaret har utvidet seg siden den tid, trekker Cobra Kai klare linjer tilbake til den kompromissløse, enkle og rå grunge- og støyrocken.

Sinne, anger, underkuelse, stor kjærlighet og påfølgende sorg er temaer som lever side om side med filmatiske beretninger og humor i Kristensens tekster. Musikalsk sett er bandet intensivt, primalt og svettedryppende av energi, med snerrende gitar og drivende rytme. Cobra Kai beskriver seg selv som «Enkel musikk laget av kompliserte mennesker».

I 2006 gav Cobra Kai ut EP-en «Wax On, Wax Off, Girl», delfinansiert av Fond for Lyd og Bilde, på deres eget label L.A.M.E. Monsterballaden «Girl» fikk etter kort tid listeplass på Radio Tango, med påfølgende eksponering. Siden den tid har de jobbet med nye låter og spilt konserter. I juni 2008 var de i studio med Jarle Steinhovden (eks x.lover) i produsentstolen. Samarbeidet var så vellykket at de nå jobber med å spille inn en fullengders utgivelse produsert av Steinhovden.