Vold, ……..skjønnhet, ……..sjøbris! Velkommen til Aboretto. Opphavet til Captain Ed og Cacadou.

Her kan du stifte bekjentskap med Fair Mariah og yppe til bråk med Hurrican Henry. Kjøp drikkevarer av den sterke sort hos Martin Shaw og lær hvordan drikke fra en porrón. Se en gris grave etter gull! Mulighetene er uendelige.

Cacadou har holdt det gående siden 2001. Bandet har sluppet noen demoer/singler, men med “At the Depot” kommer Cacadou`s etterlengtede debutalbum, med sanger fra fjern og nær!
“At the Depot” har blitt godt mottatt, med spilletid i P1 og noen flotte terningkast i bl.a. Oppland Arbeiderblad og Romerike Blad.

Florell kommer fra Oslo. I sentrum står Solveig Florells melankolske låter, som bandet former etter behag i en trang kjeller på Diakonhjemmet. Mange av låtene har hun båret med seg fra tenåra. Hun har døpt dem på nachspiel, og noen fikk sin konfirmasjon aleine med gitaren på Mono. Noen av tekstene bikker på kanten av rennesteinen, og noen ganger nedi den. Det er lekne fortellinger om dama du en gang så streve med å holde seg på hælene på gamle Lompa, eller forholdet du er glad du ikke er i. Samtidig finnes det varme rom hvor ikke alt går til helvete likevel. Dette gir seg utslag i deilige poplåter, som minner deg om den festen du hørte fra det åpne vinduet i 3. etasje et sted i Gamlebyen…
..
Florell har eksistert med nåværende besetning i ca et år, og har i løpet av den tiden gjort 3 innspillinger og 6 livejobber. Siste høydepunkt var konserten på Klubb-Øya, Herr Nilsen i sommer, som ble veldig godt mottatt av arrangører og publikum. Florell er lista på Radiorakel nå, og har vært spilt på radiotango. På florell.no vil det ligge oppdatert info, nye innspillinger og nye episoder av florell TV.

Oddpopp spiller bluesinfluert americana med nerve, sterkvokal og sjelfullt munnspill. Gjør konserter solo og med band. Oddpopp med band spillinger i høst inn sitt andre album, og skal ha en single release til Bylarm 2010.

Oddpopp har spilt på By:larm (1998), Zooming(2003), Månefestivalen 2005, Øya-festivalen (2004-05 solo og med Girl from Saskatoon og Cinnamoon).

Gav sist ut ODDPOPP & THE MOONFISH SESSIONS BAND, “A Handful of Sand – The Moonfish Sessions” i 2007 (vme),

PRESSE:
NORDLYS (Egon Holstad) God underholdning!
Kledelig live-sound som passer godt til Oddpopps tidvis Neil Young-aktige stemninger.

Bergens Tidene (Helge Olsen)
Som låtskriver sikter han seg inn mot en amerikansk singer-songwritertradisjon, men virker vel så inspirert av bluesen til f.eks. en Peter Green. «Easy», «K Blues» og «Strangle», får musikerne frem rike nyanser i en stille Nick Cave-aktig blues som sniker mer enn den slentrer.

DAGSAVISEN (Geir Rakvaag) Alternativ pop
Musikken er behagelig og av og til veldig fin. På sitt beste skriver Johansen store låter, som i åpningen «Sweetness». Refrenger som går «oooh yeah/hey hey hey» krever stor melodier for å stå på beina, men denne kan til og med få oss opp og danse i oppløftende øyeblikk. I et mer neddempet leie er «I Saw You» en annen umiddelbar vinner.

EXACT (KD) Odd Johansen er en solid låtskriver og har vært det i over 10 år allerede. Albumet er rett og slett fylt opp av gode låter.

English:
Oddpopp is a solo artist with various band members. The music is rock/pop and blues influenced americana with nerve and strong vocal. Singer/songwriter Odd Johansen and friends started Oddpopp as a pop/rock band in Trondheim (1996). ODDPOPP & THE MOONFISH SESSIONS BAND
released “a handful of sand-the moonfish sessions” (vme/voices of wonder) 2007. Recording the second album autumn 2009, with a single release at Bylarm 2010.

The Urban Blues Band fra Tromsø ble etablert våren 2006 og ferdes i Texasblues-gata, krydret med inspirasjon fra andre sjangre. Blant inspirasjonskildene finnes Jimi Hendrix, Stevie Ray Vaughan, The Fabulous Thunderbirds og Johnny Winter, for å nevne noen. Repertoaret består av en stadig økende andel eget materiale og coverlåter, og det jobbes mot en plateinnspilling i løpet av 2010.

I april 2009 trakk The Urban Blues Band det lengste strået under Nordnorsk mesterskap i blues på Mo i Rana. Seieren sendte gutta videre til Notodden Bluesfestival, hvor de også gikk til topps etter hard konkurranse, og de kan dermed krone seg med tittelen “Union Blues Band 2010”.

Bandet har store planer for veien videre. I tillegg til å være Union Blues Band i 2010, planlegger de å spille inn en ep med noen utvalgte egenproduserte låter i løpet av vinteren 2010, for salg og distribusjon på spillejobber. Som Union Blues Band 2010 er gutta fra nord klare for spillejobber på by:Larm og over det ganske land.

Stina Stenerud har omsider sluppet sitt debutalbum “Kissing fools” etter mange år i vokalt tospann med JT Lauritsen & the Buckshot Hunters. Albumet inneholder 12 egenkomponerte låter som ligger godt forankret i bluesen med rause innslag av soul og jazz. Stina har i mange år hovedsaklig holdt på med jazz og blues, men har også vært å høre i mange andre sammenhenger.
I sitt faste band har Stina med seg Palle Wagnberg (Hammond B3), Stian Haslie (gitar), Borgar Skoveng (bass) og Tor Mikael Larsen (trommer).

Noora er en norsk soulsensasjon, ofte omtalt som “the scandinavian queen of soul”. Hennes første album “Curious” solgte rundt 50.000 kopier og innbragte en Hit Award for beste kvinnelige artist.

Hiten “Need you” var en av de første nordiske videoene som fikk rotasjon på The Lick/MTV og var produsentteamet Stargates første suksess. Oppfølgeren “All I Am” ble over to år forsinket på grunn av sykdom, men i 2004 fikk Noora endelig fullført innspillingen, og albumet produserte bl.a. radiohiten “Zeros”.

Etter en periode hvor Noora bl.a. deltok på Nelson Mandelas 46664 konsert i Tromsø, samarbeidet med Mike Scott (Waterboys) og norske Madcon, gikk hun i studio i California for å lage sitt tredje album. “Soul deep” kom for kort tid siden ut i Norge til fabelaktige kritikker. Noora har denne gangen gjenskapt seg selv som artist og gått fra moderne R`n`B på de første utgivelsene, tilbake til soulens dype røtter og lyden av Stax og Motown. Viktige innflytelser er Stevie Wonder, Donnie Hathaway, Etta James og Aretha Franklin.

Radiospilling på over 30 radiokanaler i USA, Frankrike og Spania. Deltar på samleskive i USA og Kina. Lisensieringsavtale med DiscoveryChannel om bruk av en av Wilfreds låter.

Dette er ugler uten mose og en skog fritt for svin.
Dette er en musikalsk opplevelse med låter smidd fra hjertet av ekte råvarer og en uforbeholden kjærlighet til musikken.
Wilfred spiller en blanding av røff gitarbasert rock som dras mot americana sjangeren og myk singersongwriter som beveger seg nesten usynlig over i 70-talls inspirert rock med kraftige hooks toppet med særegenhet og stil. Med en behagelig vokal på en vegg av gitarer skaper Wilfred et lett gjennkjennelig sound. Utrykket er variert og blir aldri kjedelig i Wilfreds musikalske demokrati.
Konsertanmeldelse etter Tahiti-festivalen 2009:
” Wilfred leverte en fantastisk konsert som oste av spilleglede og innlevelse i et gitarbasert fengende driv (…) og sammen utgjør de et virkelig bra band som vi ønsker å høre mer av.”
Øyvind Frisvold , Tidens Krav

Etter innvilget støtte fra Fond for utøvende kunstere og Thomas Stenersen (Eva & The heartmaker) som produsent har Wilfred spilt inn 10 sterke låter som nå er klare for utgivelse.

Karin Wrights debutalbum ”Full House” (2004) var en rotekte hyllest til countrymusikken. Med sitt enkle og stilrene lydbilde, og vokalistens egenartede stemme, brakte det våre assosiasjoner tilbake til 60 tallet og Patsy Cline. Sammen med produsent Geir Sundstøl snekret hun sammen en skive som høstet mange lovord, men som forble en godt bevart hemmelighet for få og dedikerte fans. Nå er album nr. to klart for et langt bredere publikum. På ”Hunting A Dream” er Karin fremdeles tro mot sjangeren, men platen har fått et noe røffere uttrykk, og spennet i låtene er større. Med seg på reisen har hun hatt nok en ringrev, Espen Jørgensen, sammen med et knippe svært rutinerte musikere.

Albumets tittel kunne ikke vært mer beskrivende for et menneske og en artist som til tross for et muntert ytre, ikke bare har lekt seg gjennom livet. Der de fleste av oss har veket unna og valgt enklere løsninger, har Karin Wright stått fast ved drømmen om å kunne fortelle sin musikalske livshistorie.

Olav Undeland, fra Ulvik i Hardanger, har de siste årene blitt omtalt som en framstående tolker av blues fra 20- og 30-tallet. Med cd-debuten ”So much trouble” (2002) etablerte han seg som ”fingerpicker” i deltabluessjangeren med særpreg og teknisk dyktighet. Denne tradisjonen tok han videre med bandskiva ”Riding the blind” i 2005, der han utviklet sin originale og særdeles svingende Countryblues. Nå har Undeland gått tilbake til den akustiske ”førkrigsbluesen” med gitar og fottramping igjen, og slipper plata ”Sleepless blues” på Crystal Air Music i august. Her presenterer han egne og andre sine låter akkompagnert av egen gitar og med Eirik Bergene på munnspill.

Emmett Brown er et rockeband fra Oslo med en enkel, no nonsense tilnærmingsmåte til musikken. Bandmedlemmene har en variert musikalsk bakgrunn, men har alle en felles forkjærlighet for den røffe og upolerte hardrocken fra 70-tallet. Deres primære mål er å lage fete rockelåter, og å gjøre musikken så groovy og hardtslående som mulig.

Den siste tiden har Emmett Brown spilt et dusin konserter i Oslo, og bandet bør definitivt oppleves live. Bandet har også vært i studio og spilt inn en ep som kan lastes ned fra nettet. Låtene “Elseworlds” og “Sidekick Blues” fra ep-en er også utgitt på vinylsingel på bandets egen label Denéfin Records.

PearlyCatz er spretten og fengende hallingpønk med tekster på rotekte halling (Ål).
Bandmedlemmene har mange års fartstid fra Oslos rockscene gjennom ulike band som Valentourettes, Meduza, Cadaver og Bøygard.
Er nå ute med HALLINGPÜNK, en CD med 16 knallåter!
NY CD EP 2009: TE FJELLS (3 spor)

Som navnet tilsier befinner Bud Spencer Country Explosion seg i et musikalsk landskap mellom det heidundrende kraftfulle urbane (kalt rock), og det feiende flotte bondske (kalt country). Medlemmene kommer fra langt vest og langt øst i landet, og har lenge bedrevet kunst på hver sin kant.

Bud Spencer Country Explosion har festet grepet rundt mang en publikummer både innendørs og utendørs, både i storbyer store som så, og i vestlandsdaler så ufremkommelige at de ikke har blitt koplet til det offentlige strømnettet engang, ved å spille en beinhard og energisk combo av like doser rock og country.

Thoris Supergutt lager show for hele familien med masse sang, høyt tempo og slapstick-humor. Knall og fall er en viktig del av forestillingen. Både store og små vil fryde seg over et morsomt og lekent show. Thoris Supergutt har mange forbilder, som for eksempel Elvis, Charlie Chaplin og cowboyer. Thoris Supergutt har som motto: Å gå på trynet er jo bra, hvis det kan gjøre andre gla’. Han liker å få folk til å le. Når folk ler har de det godt og er gode mot hverandre, mener Thoris. Det hender til og med at Thoris legger feller for seg selv, slik at andre faller for han, når han faller…
Thoris Supergutt liker å gjøre gode gjerninger. Hvis det er noen som har slått seg, vil han gjerne hjelpe. Thoris gjør rare ting for å ta oppmerksomheten bort fra det som er vondt. Og han har alltid med seg plaster. Men måten han først og fremst trøster på, er nok at han prøver å få folk til å le.

Har I nogen gang hørt de unge Herrer der ude, ytterst paa den nøgne Ø, ule mod det stormende vejr? Nogen ganger er det latter, andre ganger er det brøl – som om de uler forat faa den gode hælse af det? Det er Kavaleriet som smæller i Kanoner.

- De tre Mænd har slaaet sig op paa hard Vals og vrede Viser, heter det sig i Hovedstaden! Med egenbecifrede mælodier!

Dog er Valserne taarevaade af hjemlængsel, og de lyder derefter, som bølgernes slag mot Naustet, midtvinters.

De tre mænd skryder af sine concertos: “Hør, hør, har I nogen gang hørt saa megen ulyd ifra saa faa musikanter?” Og mange med dem samtykker: “Som to og firti Janitsjarmusikanter!”

Den ene mere skægget enn den andre, er disse innrullerede Officerer i Kavaleriet. Mon tro om de har deserteret?

Sangeren Ketil Birkenæs tragterer Contrabas og Harmonika, i en flott og leken mikstur. Geirr Erickstad klæmtrer forførerisk paa sine sæks Gitarstrænger. Erick Nilsenius hamrer paa sitt Batteri saa det lyder som muskedundersalver.

KAVALERIET marscherer i tretakt -
KAVALERIET tøffer i totakt!

Humming People er et ungt rockeband med røtter i Totenområdet, som lar seg inspirere av country. Med personlighet, sjarm og humør har Humming People tatt publikum med storm. Bandet har opptrådt på alt fra små bygdelokaler, kirker og lokale puber til store festivaler, generalforsamlinger og mattetimer. Bandet slapp sin debutplate ”A Hope No Man Can Bind” 19. juni 2009 i øsende regnvær i en bakgård i Oslo sentrum. Etter to år på turné i både inn- og utland er bandet nå klare for mer turné for å vise frem hva de har brukt tiden mellom bilturer og konserter på.
Albumet er spilt inn i studioene til Red Hammer Records i Portland, med produsent Darren Bowls (Sons of Day (US), Dreampilots (NO), Paper Rings (US) m.fl.) bak spakene.

Sigrid Moldestad kjem til Bylarm med sine beste folkemusikk-vise-blues-rock og-salmevener. Det er trøorgel, slidegitar, hardingfeler, gitar, rhodespiano, kontrabass, el.gitarar, mandolin og bratsj. Plata “Sandkorn” kjem 1 mars. Ei sessionplate med knirk av trøorgel og sus frå toget som passerar rett ovanfor Sporlyd Studio i Vaksdal. Sterke tekstar, nærvær og historieforteljingar. Utradisjonelle instrumenteringar med djupe klangar frå den vestlandske fjorden. Sigrid Moldestad er først og fremst folkemusikar, med råskap i feleslåttar og melankoli i songen. Ho har ei eiga evne til å formidle historier, ein sterk kjærleik for musikalske jamsessions og byr på musikk som kjem blodraudt frå hjartet…

Sigrid Moldestad debuterte som soloartist i 2007 med plata “TAUS felefortellingar” som ho fekk Spellemannsprisen for. Ho har også gjeve ut plater med gruppene Spindel og Gamaltnymalt. Den nye plata “Sandkorn” er gjeven ut av Grappa Musikkforlag og har release 1 mars.

Medvirkende musikere på Bylarm: Sigbjørn Apeland, Anders Hall, Jørgen Sandvik, Anders Bitustøyl og Mattias Perez.

Totentrioen Narum består av søsknene Benedicte, Jon Anders og Lars Christian Narum, hvorav sistnevnte har skrevet tekst og musikk til det som har vært lydsporet til sommeren 2009 for de som lytter på NRK P1.

Historien om bandet Narum handler så langt om disse tre søsknene, et dårlig piano og om en demo på avveie. De har alle drevet med musikk siden sju-åtteårsalderen. Jon Anders og Lars Christian har spilt i flere band sammen, sistnevnte er nok best kjent fra Hellbillies. Etter hvert ble de klar over at lillesøstera hadde brukbare evner som vokalist og det ble snakket om å gjøre noe sammen. Det ble med praten helt til i 2006.

“Samma Hen Du Fær” er deres debutalbum, og inneholder bl.a. singlene “Je Veit Et Stelle” og tittelkuttet, begge gode representanter for et vakkert, varmt og organisk norske rootsalbum. Av inspirasjonskilder skinner nok Neil Young og Alf Prøysen mest gjennom.

Siri Nilsen (23) er en sanger og sangskriver fra Sagene i Oslo. De siste to årene har hun spilt både små og store konserter for et stadig voksende publikum, og med musikalske gener har hun jobbet seg sakte men sikkert frem i lyset.

I 2008 fikk hun Grappas debutantpris, og 12. oktober i år slapp hun endelig sitt debutalbum “Vi som ser i mørket”.

Siri spiller melankolsk musikk med personlige tekster, klar stemme og klimprende ukulele. Med seg har hun Kaja Fjellberg Pettersen og Elisa Herbig på cello, Egil Clausen på strenger, Helge Nysted på piano og Ola Geir Raftevold på perkusjon.

Det blir rolige sanger om sannhet, poetiske togreiser til fortid og fremtid og drivende folkpop fra Oslo.

Phone Joan er et skranglete, minimalistisk, 70-tallsinspirert indieprog-orkester basert på trommer, gitar og vokal og med fokus på gode vokalharmonier. De finner sin inspirasjon i band som The Dead Weather, Black Mountain, PJ Harvey, Led Zeppelin, White Stripes, Rolling Stones og QOTSA. Deres første fullengder har funnet form i løpet av høsten 2009 og er snart klar for utgivelse.

Lady Moscow kan være vrient å plassere rent musikalsk siden bandet har mange referanser innenfor både populærmusikk og kunstmusikk. De er ekspressive og utagerende og man kan høre både rock, folk, rytmisk tango, klassiske referanser, dronemusikk og mere til. Bandet har en besetning bestående av bl.a. akustisk gitar, vokal, fiolin, kontrabass, mandolin, trekkspill, slagverk og klokkespill.

Høsten 2008 debuterte Lady Moscow med albumet “Barrel Dance”, som fikk god kritikk i bla. Musikkavisen Puls og Bergens tidende (terningkast 5). De har spilt over 60 konserter siden 2007, og sommeren 2009 har gått med til festivaler som Fjellparkfestivalen, Egersund visefestival, Suset festival i Danmark og, som ett av tre norske band, Fusion Festival i Tyskland. I løpet av vinteren går orkesteret i studio og lydfester sitt andre album.