Elin Glærum Haugland
Elins kunstneriske løpebane startet egentlig aldri. Hun bare fortsatte å leken fra da hun var barn, og har bygget på det siden. Hun har tegnet, malt, sunget litt, skrevet og fotografert. Hver gang hun prøvde å velge en annen vei, merket hun at det ikke var riktig. Hun prøvde seg på allmenn på videregående, men måtte kutte etter 5 dager fordi alt som stod i hodet på henne var formgivning, formgivning, formgivning. Så ble det ett år på Sund folkehøyskole i Nord-Trøndelag på fotografi, og deretter ett år på Kunstskolen i Bergen (KiB). Nå går hun første år på fotografi ved Kunsthøyskolen i Bergen. Hun har stilt ut tre ganger på kafeer; Barista i Bergen, og to ganger på Fire Årstider på Slependen i Bærum. Og selvfølgelig på en og annen venneutstilling, sånn for moro skyld. Det har vært maleri og fotografier, og noen forsiktige innstallasjonsinnslag. Mannen av hønsenetting og avis satt f.eks to uker på en barkrakk på Barista.
En ting Elin har vært opptatt av lenge er papir. Åndelig opptatt av det, faktisk. Hvordan papir kan være og fortelle så mye forskjellig bare det er litt ulik kvalitet, bruk og setting. Det går i tørkepapir, telefonkatalog-papir, avispapir – alle typer papir. Det førte blant annet til at man plutselig en dag i Torgalmenningen i Bergen fant en mann i hønsenetting og avispapir som hadde fått en real omgang med kull, olje og kaffe, en figur som forøvrig ble svært så populær hos folk i alle aldre, og som til og med fanget medias interesse. …
Og by:Larm slipper henne løs med matpapir og teip på passasjen som leder fra bakken og opp til Samfunnssalen – en av årets scener:
- Når jeg river av biter matpapir og teiper dem på en flate slik at det blir som et skjell av overlappende biter i system, skjer det noe veldig spennende. Overlapping av gjennomsiktige flater skaper virkninger av tetthet og gjennomsiktighet, og bakgrunnen skinner gjennom. Det minner om snø, og mye annet, forteller hun.
Denne idéen har vokst frem over tid, og handler om å overføre en abstakt sinnsstemning til noe håndfast, å bygge det indre rommet opp rundt seg.
- I en trappeoppgang blir det kollisjon fordi andre plutselig begynner å gå gjennom det “private”, og hva skjer da? Vi har så mange ulike rom inne i oss, de opptrer som parallelle verdener. Vi kan våkne en dag og være et helt annet sted enn da vi våknet dagen før, selv om vi i realiteten befinner oss i samme soverom, forklarer Elin.
Og by:Larm som arena har hun valgt rett og slett fordi hun vil prøve noe helt annerledes:
- Jeg vil hoppe ut i noe jeg ikke er helt forberedt på, og være der og se hva som skjer. Tenke, lære og teste meg selv og arbeidet. I tillegg er det spennende og nervepirrende å skulle være så synlig. Utfordringen blir å finne roen.
Og kreftene, skulle en tro. Arbeidet vil nemlig pågå under hele festivalen, så omgivelsene vil endre seg for hver gang man passerer gjennom for å se et nytt band i overetasjen. En ny opplevelse hver gang, med andre ord.
Mer om Elin: http://www.myspace.com/elin.g.haugland
Elins arbeid er kuratert i samarbeid med trafo.no.
Sist oppdatert 02. Februar, 2010 Del denne siden
